Venner, hva er det for noe?

Utenfor, er akkurat sånn jeg føler meg for tiden. Greit nok jeg for det meste sitter hjemme når jeg endelig har begynt å trives med det, men jeg føler at etter det så mistet jeg alle. Jeg blir ikke lengre invitert med ut og jeg får heller nesten aldri besøk. Det gjør meg ikke så veldig mye, men jeg syntes det er synd at jeg ikke blir invitert med på noe lengre. Står vi ute hvor vi pleier å stå, så kommer jo alle hen til oss, men jeg føler allikevel at jeg forblir utenfor. Helt siden jeg reiste på hyttetur har jeg følt meg utenfor. Ikke vet jeg om det er bare meg som ser det sånn, men det er det jeg føler. Det er ikke en god følelse, men dessverre en følelse jeg er vant til. 

Det å føle at man blir utenfor er det mange som kan sammenligne seg med, det er en ekkel følelse hvor en føler at en ikke er god nok. Jeg har sluttet å kjempe for venner, for når jeg gjorde det før endte det allikevel med at jeg ble sittende uten venner. Jeg er heldig som har noen få venner som faktisk kontakter meg uten at jeg kontakter dem. Jeg vet hvor dårlig jeg er på å ta kontakt med andre, men jeg har faktisk ikke ork. Jeg føler jeg trenger meg på alle som er så jeg lar vær. Vist vennene mine vil være med meg så vet de nærmeste hvor dårlig jeg er på å ta kontakt og hvor ille jeg syntes det er å måtte spørre andre om de kan være med meg.

Jeg har aldri hatt mange venner, helt siden jeg var rundt 14 år så har jeg gått alene. Jeg har hatt 2-3 venner som regel, men det har alltid endt med at de har fått seg noen nye venner og jeg blir sittende igjen alene som vanlig. Dette er ett ganske sutre innlegg men jeg føler for å få det ut. Jeg har alltid klart meg alene, alltid gått alene på skolen. Men det gjør meg ikke noe, jeg er vant til det. Jeg er vant til å være den jenta som læreren må velge på en gruppe siden ingen vil ha meg på sin gruppe. 

Følelsen av å bli utestengt er en følelse jeg ikke unner noen, men allikevel er det altfor mange som sitter i akkurat samme båt som meg og føler akkurat det samme som jeg skriver. Jeg vet jeg har venner jeg kan ringe om det er noe, men hvorfor skal jeg ringe når jeg føler jeg er utestengt uansett? Er det noen der ute som har noen tips til hvorfor jeg føler meg som dette. Er det fordi jeg alltid har vært alene, og ikke klarer å ta til meg venner ordentlig. Eller er det faktisk sånn igjen at mine venner har "dumpet" meg i fordel for andre venner? Ikke vet jeg, men jeg vet hvert fall at jeg har Aleksander uansett hvor mange som vil være med meg eller ikke.



5 kommentarer

Tusta

04.01.2016 kl.15:16

Herregud, å bra skrevet! :) Det e bare å sende en melding om det er noe, vet du? <3 Bare stå på, det blir bedre :) <3

douglas

04.01.2016 kl.17:44

sånn jeg har det jensen, utestengt og blitt dumpet, men meg mister u ikke :)

Elisabeth Jensen

04.01.2016 kl.17:48

douglas: Du mister aldri meg heller Douglas <3

Emma Olsen

04.01.2016 kl.23:29

Det er en tøff følelse, det tok meg lang tid å gi faen i om jeg ikke hadde venner, og merkelig nok var det det som skulle til for at jeg fikk de beste vennene jeg kunne tenke meg. Det går alltid opp og ned, og med sosiale medier føler vi oss alltid alene om vi ikke gjør noe, fordi det er ikke den som sitter alene hjemme foran TVen som reklameres, men de som har store venne gjenger og masse å gjøre.

Elisabeth Jensen

05.01.2016 kl.01:08

Emma Olsen: Jeg er helt enig med deg! Synd at det skal mye til for å innse hvem som faktisk er der og hvem som ikke er!

Skriv en ny kommentar

hits