Jeg er lykkelig

... For første gang på lenge. Jeg er ordentlig lykkelig og har fått en perfekt start på året. Jeg jobber med meg selv hver dag for å kunne smile uten å måtte sette på ett falskt smil. Jeg har fantastiske venner, en utrolig kjæreste og en god familie rundt meg til en hver tid. Jeg har den siste tiden begynt å tenke litt mer på meg selv, hva jeg vil og hva jeg orker. Hele tiden har jeg presset meg til ting som jeg egentlig ikke har energi til, men gjort det fordi jeg følte jeg ikke hadde noe valg. Det er mange dager jeg helst bare ville lugget i sengen, sett på en film og bare vært hjemme alene. Jeg har alltid ville hjelpe alle til en hver tid selv om kroppen og hodet har sagt nei, noe som har gjort meg mer utslitt enn det jeg noen gang har vært. Jeg har presset meg til ting som jeg har visst jeg ikke har klart, ikke bare en gang, men alt for mange ganger.

Jeg er glad for at kroppen faktisk har sagt stopp, jeg har fått tid til å tenke på hva jeg faktisk klarer og hva jeg ikke klarer. Det er ikke lengre vanskelig for meg å si nei, ei heller vanskelig å si at jeg ikke orker å ha besøk eller reise ut. Jeg har begynt å trives hjemme med meg selv og klarer å være alene. Jeg har jo slitt lenge med å alltid måtte ha noen rundt meg, men for første gang på så lenge jeg kan huske så er det faktisk deilig å kunne være alene. Sitte hjemme, kose meg med en film og bare være i mitt eget selskap. Jeg er stolt over meg selv som faktisk har klart å komme så langt som det jeg har kommet. Jeg har hatt mange støttespillere rundt meg hele tiden, men jeg har faktisk klart det selv. 

Dagen kroppen sa stopp så valgte jeg å høre på det, ikke ignorere det som jeg pleier. Jeg begynte å slappe av, begynte å tenke over alt som har slitt meg ut og funnet ut hva jeg orker og hva jeg ikke orker. Mine nærmeste skjønner det og jeg har støtte i ryggen hele veien. Aleksander har nok vært det største støttespilleren jeg har hatt hele veien. Han har holdt ut med meg hele tiden, på godt&vondt og har aldri vært noe annet enn god mot meg. Når jeg ser tilbake på hvordan jeg har vært som person de siste månedene så skjønner jeg ikke hvorfor jeg fremdeles har venner. Jeg har vært en skikkelig drittsekk mot alle for å være ærlig, selvfølgelig har jeg hjulpet venner og alt det der, men jeg har fremdeles vært frekk og ekkel mot mange.

Tilbake til "Jeg er lykkelig". Jeg våkner med ett smil om munnen og jeg har det smilet rundt munnen helt til jeg legger meg. Jeg er ikke lenger så grinete og sur for alt som jeg pleier, og det er en nydelig følelse. Jeg tar ting mye lettere enn hva jeg gjorde før og jeg føler meg lykkelig. Jeg føler at jeg endelig er på rett plass i livet, en plass jeg har jobbet hardt for hele tiden. Jeg er lykkelig og jeg er ikke redd for å skryte av det. Jeg kan si for første gang på nærmere 5 år at jeg er skikkelig lykkelig. Ikke bare for en dag, men lykkelig hver dag. 







3 kommentarer

sabrinah

03.01.2016 kl.14:13

Så godt å høre at du er lykkelig nå! :) Håper du får en kjempe fin Søndag videre! <3

lisarorvik

03.01.2016 kl.15:47

Så godt å høre, kjempe fin jakke :) (Ukens blogg konkurranse på min blogg nå, bli gjerne med)

Iselin Renée

03.01.2016 kl.16:52

Så bra :)

Skriv en ny kommentar

hits