Meg selv er alt for mye

God kveld til dere, nok en mandagskveld står på! Jeg har desverre ikke noe bedre humør idag enn i går noe jeg syntes er synd. Jeg sliter like mye i dag, visst ikke litt mer. Jeg har grått store deler av dagen i dag, men jeg prøver å holde humøret oppe. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å leve meg selv til tider. Det er alltid en mening med livet, men på dager som dette vet jeg ikke hva min mening er. Jeg skjønner ikke hvorfor man lever? Er det bare for å gå på skole, jobbe, bli gammel og dø? Er det defor vi lever? Det å være meg selv blir mange ganger altfor mye for både folk rundt meg og meg selv. Det er vanskelig til tider å holde humøret oppe når ting rundt meg faller fra hverandre. Jeg har mye på tankene, og jeg får de ikke ut. Jeg vet ikke hvem jeg kan snakke med om det når det virker til tider som om ingen bryr seg. Jeg har en person som betyr mye for meg, jeg nevner ikke navn. Men h*n skjønner ikke hvor mye jeg sliter, og det virker som h*n egentlig driter fullt i det. Personen står meg nær, men er ikke en person jeg kan snakke med om sånn her, for det går bare inn det ene øret og ut det andre.

Dette ble nok ett deprimerende innlegg, men jeg har dessverre ikke noe positivt å skrive om for tiden. 

Én kommentar

veienmotsuksess

07.12.2015 kl.21:24

Kjære deg!

Trekk frem det positive i det negative. Det er alltids ett eller annet lyspunkt i hverdagen, noen vanskeligere å oppdage enn andre :)

Skriv en ny kommentar

hits