Jeg har det vondt

Beklager for ett innlegg som kommer til å handle om hvor dårlig dag jeg har idag! Nå som jeg har sagt beklager på forhånd så kan jeg begynne å skrive! Jeg har egentlig hatt en veldig fin dag med min kjære før turen bærte videre til en garasje for å skru med 2 av personene jeg forguder mest i verden, men allikevel føler jeg meg som drit? Jeg føler meg så utrolig alene for tiden at det ikke er gøy en gang! Jeg er omringet av gode mennesker dag ut og dag inn, men allikevel føler jeg at jeg er alene! Jeg er ensom uansett hvor mye jeg er ute. Den siste tiden har alt vært fantastisk og jeg har ikke vært deprimert på det stadige jeg pleier! Men idag sa det stopp! Jeg datt langt ned igjen og jeg sliter med å holde humøret oppe! Jeg sliter med å ikke reise rett hjem, legge meg under dynen og gråte. Hvorfor er det sånn at når jeg endelig begynner å komme meg opp på en bra stadium, så snur hjernen tvert og sender meg ned i kjelleren igjen? Hva har jeg gjort for å fortjene å være så deprimert som jeg er? Jeg har ikke gjort noe galt, eneste jeg prøver på er at alle skal ha det bra!

Jeg sitter med mange spørsmål om hvorfor akkurat jeg ble valgt ut til å slite med alt jeg gjør? Jeg har hørt ett ordtak som har satt seg langt inn på meg "Gud gir kun de sterke smerter, for Gud vet at menneskene som blir tildelt smertene er sterke nok til å klare det". Jeg er ikke sterk nok, jeg sliter dag ut og dag inn for å komme meg gjennom uten å ødelegge dagene til de rundt meg. Jeg er svak som tyr til sinne hver gang jeg har en dårlig dag! Jeg skuffer venner, familie og kjæresten gang på gang selvom de sier jeg ikke gjør det. Jeg ser blikkene jeg får når jeg forteller om hvordan jeg har det. Jeg får blikk som er overgitte samtidig som blikket sier de vil hjelpe! Men hvordan skal noen hjelpe meg ut av dette? Jeg vet jo ikke selv hvordan jeg skal komme meg ut av dette?

Jeg har tilsammen 4-5 venner jeg stoler blindt på! Noen av de vet alt hva jeg sliter med, mens for de andre holder jeg litt tilbake! Hvorfor jeg holder tilbake på hvordan jeg har det er så ikke de skal tenke på det! Jeg sliter med å snakke om problemene mine, akkurat fordi jeg føler jeg er til bry! Jeg føler at det ikke er noen som bryr seg egentlig, men at de føler nødt til å høre på meg fordi de ikke har noe valg. Jeg vet det ikke er sant, men hodet mitt sier det hver dag og jeg sliter. Jeg sliter hele tiden, jeg har det vondt hele tiden, jeg griner ofte og jeg støter vekk venner! Jeg holder meg for meg selv fordi jeg ikke vil spørre folk om de vil finne på noe med meg, for da føler jeg at jeg maser. Hvorfor er det sånn at jeg skal slite med dette mens mange andre bare sliter med å finne ut hva de skal gå med? 

Jeg beklager nok en gang for dette innlegget, men sånn er humøret mitt for tiden, og siden det er min blogg så kan jeg skrive det jeg føler for! Bloggen er mitt tilfluktsted! En plass jeg kan gjemme meg bak tastaturet og være meg selv! Det er ingen som kan se meg når jeg skriver og jeg kan endelig være bare Elisabeth! En jente som sliter med sine ting! 

Ellers ønsker jeg alle en flott kveld, en god start på uken i morgen og glede i livet! 

5 kommentarer

Ekteglede

06.12.2015 kl.19:21

Livet er ikke til tider så lett,å noen ganger er det godt å få ut hvordan en har det og føler seg. Er heller ikke altid så lett for andre rundt å skjønne ting noen ganger eller. Håper du snart føler du kommer litt ut av depresjonen og kanske vil ha det litt bedre. Veldig fint innlegg du hadde syns jeg<3. Ha en flott kveld videre.

Elisabeth Jensen

06.12.2015 kl.19:24

Ekteglede: Tusen takk for en så fin kommentar! Er vanskelig å skjønne for folk rundt meg når jeg sliter, derfor jeg prøver å holde meg for meg selv rundt de værste tidene! Håper jeg snart kommer meg ut av depresjonen selv! Ha en flott kveld<3

Ekteglede

06.12.2015 kl.19:28

Takk for det:-) Masse lykke til <3

Mari

06.12.2015 kl.21:10

Det er lov å ha det vondt...selv om jeg virkelig ønsker at du får det bedre snart og kommer deg ut av depresjonen! Det vet jeg du vil! Stolt av deg for hvor langt du har kommet! Håper du vet jeg alltid er her for deg, du kan alltid sende melding uansett hva det skulle være. Glad i deg❤️

Elisabeth Jensen

06.12.2015 kl.21:37

Mari: Min gode Mari! Du er så god! Håper jeg selv snart kommer ut av depresjonen! Jeg vet jeg alltid kan ringe deg, og det er godt å vite! Kjempe glad i deg??

Skriv en ny kommentar

hits