Siste innspurt

Håper alle har hatt en fin dag så langt. I dag stod jeg og Aleksander tidlig opp for å møte Tarjei på Fevik! Vi har nemlig byttet frontrute på bilen som er frontkollidert. Vi begynte i 10tiden på morgenen og ble ferdig rett etter klokka 13.00! Så nå er bilen så godt som ferdig. Vi har byttet alt som måtte byttes og den er endelig klar for EU-kontroll i nærmeste fremtid. Jeg har jo lenge hatt ett mål om at den skulle bli ferdig før 31 Januar 2016, og det ser det ut som jeg har klart. Bilen skal på EU-kontroll om ikke så altfor lenge til, men det kommer jeg tilbake til. Jeg husker ikke om jeg har nevnt noe om at jeg var lei av og holde på med bilen? Men det har jeg vært. Det å se på at frontruta er knust og grue seg til å bytte den gjør at man mister mer lyst på å bli ferdig med det andre, for da vet man at frontruta gjenstår. Men det var veldig lett å bytte fant jeg ut av, vi brukte rett over 3 timer og det syntes jeg ikke var så galt til å være første gang. Etter den ble frontkollidert ble den stående i nesten 5 måneder før vi begynte på den, og i dag er den ferdig.

Vi hadde kjøretur med den i går, det tror jeg at jeg skrev i forrige innlegg. Vi kjørte først rett til Bjorbekk hvor jeg hadde psykolog-time, før turen gikk videre for å møte Viktor og hente en venninne på skolen i Tvedestrand. Etter vi hadde hentet Linda, så var vi en kjapp tur på Saltrød for å møte en annen venninne. Deretter gikk turen hjem for å spise før vi reiste ut igjen med bilen. Ikke en enste feilkode, ulyd eller risting kom fra bilen. Det var virkelig en kjempe bra dag! Jeg hadde aldri trodd bilen skulle gå så greit som den gjorde, men der tok jeg feil.

Grunnen til at vi har fikset opp den bilen i stedet for å vrake den er på grunn av at det er Aleksander sin første bil. Det er noe spesielt med ens første bil, og hvertfall når det er en ganske "sjelden" type. Det er ikke mange av den modellen som har samme utstyret og behageligheten som akkurat den. Det er noen av de, men ikke i så veldig god stand. Det er jo snakk om en 13 år gammel bil. Jeg syntes det har vært verdt å fikse den bilen, for å se Aleksander så glad. Meninga var jo å vrake den. I og med at vi smalt 31 Januar 2013, så var ikke jeg og Aleksander sammen enda, det kom ca ett par uker etter. Men som venner sa jeg at han burde kjøpe den tilbake for vrakpant så skulle jeg hjelpe han å fikse den. Det ble mye lettere å få jobba på den når jeg og Aleksander ble sammen, for da var vi med hverandre hele tiden. Jeg gleder meg som en liten unge til å få den på veien igjen. Det er en bil med mange vennskaps-minner og koselige stunder.

Nå sitter jeg på gulvet oppå teppet og ser på Aleksander og Viktor spille. Jeg er på vei til kjøkkenet egentlig for å ta litt oppvask og spise noe frokost. Det glemte jeg før vi reiste og begynte på frontruta. Ønsker alle en forsatt fin lørdagskveld og en god halloween. '



Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits