Hjelp

Det ordet er noe jeg skjeldent bruker! Jeg spør aldri om hjelp, det er noe av der værste jeg vet! Jeg kan aldri tenke meg å spør om hjelp! Jeg har kanskje spurt om hjelp 2-3 ganger! Og det ene jeg har spurt om hjelp til er sinnet mitt! Jeg var tøff nok til å klare å spørre om hjelp til det! Når jeg spurte om hjelp til det, ble jeg utrolig dårlig! Jeg hater det faktum at jeg trenger hjelp til noe! Jeg vil klare meg selv, det er noe jeg alltid har gjort! Det siste jeg gjør er å spørre andre om hjelp! Jeg gjør alt i min makt før jeg spør om hjelp! Hjelp er utrolig vanskelig å spørre om! Det syntes hvertfall jeg! Jeg har alltid slitt med det å være avhengig av andre! Jeg har stått på egne bein hele livet, alltid visst hva jeg ville, hvordan ting skulle være og hvordan jeg skulle ha det! Det er ikke alltid ting går seg så til som det jeg vil, men jeg vil fremdeles ikke spørre om hjelp til noe! 

Jeg skriver kanskje veldig rotete nå! Men ting blir så rotete når jeg faktisk må spør om hjelp til ting! Så rotete som ting er i dette innlegget, så rotete er det i hodet mitt når jeg må spør om hjelp! Er det noe jeg virkelig sliter mye med, så er det så lett som det faktumet som er vanskelig, vondt og ekkelt! Ordet hjelp er ikke noe som passer i mitt hodet, hvertfall ikke i munnen min! Det går helt greit når andre spør meg om hjelp, men jeg vil nødig spør om hjelp selv! Er det noen andre som sliter med det samme, eller annet? Jeg vil gjerne høre om det! 

Ha en ellers fin fredagskveld!



Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits