Det å være en byrde

Er det noen av dere som noen gang har følt dere til bry for alt og alle? At alt man gjør er bare feil og alle blir sure? Da er dere ikke alene!

Helt fra jeg var rundt 10 år har jeg alltid følt meg mislykket! Føler alt jeg gjorde var feil, følte alle kikka stygt og snakka bak ryggen min! Jeg turte aldri gjøre noe jeg personlig ville i frykt for at andre ikke skulle like det, og tenke rart om meg! Jeg har så lenge jeg kan huske alltid holdt meg litt i bakkant, redd for å vise hva jeg kan gjøre! Rett og slett redd for å være meg selv! Har endelig for en liten stund siden begynt å skjønne at man ikke kan bli "likt" av alle, at alle har forskjellige meninger og bare noen kommer til å like det du har å si eller det du gjør! 

Det å kunne se den tankegangen jeg endelig har fått inn i hodet er en lettelse men også vanskelig! Har jeg virkelig sløst 9 år vekk på å holde meg i bakkant når jeg egentlig kunne gjort hva jeg ville og faktisk vite at ikke alle godtar det man gjør, men at andre gjør? Har jeg virkelig vært så blind at jeg ikke har kunnet sett det før nå?

Jeg har alltid slitt med det å kunne spørre om hjelp, spørre om jeg gjør noe riktig, eller få veiledning! Jeg vet ikke hvorfor, men det å føle seg til bry for noen er en tanke som gjør meg kvalm! Jeg sliter fryktelig med det å kunne bry andre med noe jeg enten trenger hjelp til eller noe jeg kanskje trenger å snakke om! Jeg tør så vidt det er å spør damen/mannen som jobber i butikkene om hvor forskjellige ting ligger! 

Det å være en byrde for noen er en fryktelig ekkel tanke. Man vet aldri om personer syntes du maser eller om de fakrisk syntes det er greit! Til tider føler jeg meg til og med som en byrde for Aleksander! Selv om jeg bare spør om hjelp til en liten ting, så får jeg mange kilo hengene på skuldrene! Det som går igjen i hodet mitt når jeg spør folk om hjelp eller hva det måtte være er at de tenker at jeg ikke klarer noe selv, at jeg er hjelpeløs eller bare ikke gidder! 

Jeg har opplevd i flere situasjoner at når jeg har spurt om hjelp til en ting i en upassende tid for personen jeg spør, så virker det som de blir sure for at jeg ikke kan spør på en tid som passer bedre for dem! Men hvordan skal man klare å vite når ting passer for andre når ingen gir tegn på at dem er opptatt! 

Så til de av dere som føler dere som en byrde, eller føler at alt dere gjør er feil, husk at dere ikke er alene! Vi sitter mange i samme båt, men er så redd for å bry noen at vi ikke vet om andre enn oss selv i den båten! 

Hvis noen vil snakke om akkurat dette temaet, så er det bare å sende meg en melding eller legge igjen en kommentar, så er jeg en veldig flink lytter!



2 kommentarer

Toyta'n

17.10.2015 kl.13:32

Du er veldig flink til å lytte vennen <3 Du har å mange fine/gode svar <3 Veldig gla i du golle <3

Elisabeth Jensen

17.10.2015 kl.14:08

Toyta'n: Veldig glad i deg også kjære <3

Skriv en ny kommentar

hits